En drøm av et spisestuesett

Gjenbruk er gøy. Jeg har et stort prosjekt på gang, og det tar sin tid, det skal være sikkert og visst. I januar hentet jeg seks stoler og et bord i Bærum. Det er fra attenhundretallet, og fra Sverige.

Det er rotting på seter og i stolrygg, og siden rottingen var ødelagt på to-tre stoler valgte jeg å fjerne all rotting.

Deretter satt jeg i gang tidenes malejobb: male 18 strøk hvitmaling. Nå i ettertid skulle jeg ha foretrukket å sprayet dem...

Planen er deretter å sage ut sponplater, kle med 10 cm høy skumgummi, kle med vatt og litt ull på midten for å få en litt høyere sone på midten. Deretter kle med bomullslerret, og sis men ikke minst trekke setet i et fint møbelstoff jeg har plukket meg ut.

 

Slik så stolene ut opprninelig.

 

 

 

Pusset og fjernet rotting.

 

 

 

Laget en mal som jeg skal skjære ut sponplate og skumgummi etter.

 

 

 

Kjøpte en gammel skumgummimadrass hos en brukthandler for 150 kroner.

Men en skarp brødkniv skjærte min snille bror ut seks stykker.

 

 

To be continued....

Komfortabel uglebukse str. 80

Ferdig!

Endelig ferdig med buksa. Har vært ferdig en god stund, heldigvis! Har også sydd en annen bukse jeg bare må vise frem snart. Sydde i fleece denne gang, og det var ganske enkelt.

Amatør med maskina

Lenge har jeg hatt planer om å sy. Jeg kjøpte meg en symaskin på IKEA, i all impuls. Den klarte jeg å selge, og har nå kjøpt meg en symaskin av bedre kvalitet.

Min nye Bernette

I og med at jeg er helt nybegynner, helt amatør i toppen - aldri sydd noe før, det vil si uten mormor - tar ting tid. Jeg hadde ingen plan da jeg ikke ut av Stoff og Stil, men jeg kjøpte en del stoff som lå i restekurven deres, ikke noe gøy å begynne å teste på dyre stoffer.

 Jeg handlet inn utstyr på måfå. Da jeg kom hjem og skulle begynne å sy en bukse til en ettåring, skjønte jeg at jeg hadde hatt flaks med utstyret jeg handlet inn. På bildet over ser du rullekniv, tegnepapir og et skimt av skjærebrettet. Uten disse tre tinga hadde det vært et par hakk umuligere å skulle være proff i sying som amatør.

Jeg brukte en mal som skjønnas Stine bak bloggen Speiltvillingene la ut til sine lesere. Det tok en god del tid å lage en mal. Og det er vanskelig å skulle lage en mal ut i fra et bilde på en blogg... Spesielt om du er ingeniør og helst kunne foretrekke deg at grader var påtegnet. Vanskelig å pakke vekk den "vær-nøyaktig-eller-så-driter-du-deg-ut"-tanken. Anyways, fikk fisket ut en mal:

Jeg klippet deretter ut to like store stoffbiter i størrelse 80. Til min store sorg ble malen en god del feil, og jeg måtte på frihånd gjøre noen justeringer.. Sende litt meldinger rundt omkring for å finne ut hvilken størrelse barn faktisk er i når de er ettåringer. Hadde vært enklere med en bebis her hjemme på sofaen. 

Nå holder jeg på å lage en mal som føles bedre for meg, den kan jeg legge ut ved en senere anledning. 

Jeg kjøpte også jersey-stoff for å sy på ribb til midjen på buksen og begge buksebeina. Jeg har veldig lyst til å skrive noen ord om det å sy med ribb for deg som aldri har gjort det før: Ikke gjør det. Neida. På min maskin var det umulig å få til en ribb uten å stille inn maskinen korrekt. Jeg satt tre kvelder pal for å sy 20 cm jersey-stoff sammen. Måtte en tur på Stoff og Stil for å få starthjelp til og med! Hver gang jeg sydde ribben min, satt stoffet seg fast i maskina. Ikke sånn søtt sette-seg-fast, men den "faen, kan du SLIPPE MITT FORBANNEDE STOFF"- sette-seg-fast. Veldig frustrerende. 

Dersom du ønsker å sy på jersey-stoff med maskin, må du bruke en elastisk søm. En sikksakk er elastisk, men dersom du har litt av sømmer å velge på, bruker du gjerne f.eks nr. 16 på Bernetten:

Har du Bernette, kan du stille inn  hjulene slik, fra venstre til høyre på bildet: ¨

4 - angir at forholdet mellom slakk-/fasthet på under- og overtråd er likt, denne brukes når du trenger at f.eks overtråden er strammere enn undertråden. Jeg kan foreløpig ikke komme på et scenario jeg skullefå bruk for denne, og det var veldig frustrerende da jeg hadde denne innstilt feil, og trådene alltid var helt mongis.) 

5 - angir at vi bruker store sting. Bruker du små klikker maskina de hele tiden, og samboeren din begynner å bli redd for å få en maskin i hodet. 

2 - angir noe bra. Med 2'ern inne funker det bra.

Med en gang jeg tror jeg har skjønt dette ribb-greiene henger alt seg opp, og det blir nesten flyvende symaskin. Men jeg gir meg ikke.

Forøvrig har jeg funnet et annet tips når det kommer til ribb. Ribben skal alltid være 3/4 av størrelsen på det faktiske hullet. Dersom buksebeinhullet ditt er 10 cm, skal ribben din måle 7,5 cm. Dette er en god pekepinn som faktisk funket for meg. Jo større barn derimot, jo mindre viktig blir det å minke ribbstørrelsen. 

Nå er buksa mi etter mye om og men snart ferdig:

Ribben i livet mangler, den kommer. Jeg er bare usikker på om denne er litt for lang til en ettåring.. Får besøk av en 4-mnd bebis på torsdag, så da får vi kanskje testet litt! :)

Nå skal jeg jobbe videre med malene mine, pis ut!

Gleden av vintage

Ops, I did it again!

Tiden går så fryktelig fort når jeg sitter og ser på gamle møbler og antikviteter på Finn.no. Her om kvelden, som fort ble til natt, lagret jeg opptil flere spisestuesett. To av de kjøpte jeg. Helt ærlig talt, så er det jo selvsagt et spørsmål hvorvidt man har bruk for to spisestuesett. Et spørsmål om plass, men ikke minst behov.

 

Det ene settet (bildene), er fra Sverige, fra slutten av 1800-tallet. Jeg ser masse potensiale i disse stolene. Det fulgte med seks stoler og et rundt bord med forlengelse. Dette betalte jeg den nette sum av 800 kroner for. En interessant detalj når det kommer til stolene er at to av de er ulike de fire andre. De har flere utskjæringer, og er mer kongelige. Foreldrestoler og barnestoler fra gamledager, det er gøy det.

 

 

Gulrot typ amigurumi

For en stund siden hekla jeg en amigurumigulrot. Det skal sies at det er det første jeg noen gang hekla, og det bærer preg av nettopp dette. Tror det er anbefalt å ha nok garn av lik farge, evt. spare på garnlappen.. Mitt første prosjekt har lov til å være amatørmessig, sjarmerende spør du meg. Kanskje søt nok til å gi til ei ett år gammel tulle som liker å spise på alt mulig rart.

Jeg har begynt på et nytt prosjekt,  og i morgen går turen til stoff og stil der jeg skal bli den stolte eier av søte, blomstrete Bernette.

google-site-verification: google02f46600e23c9cef.html

Å flytte

Å flytte innebærer ikke bare en flytning av møbler, klær, bil og ting og tang. Det innebærer en stor overføring av følelser, tanker og minner. Minnene graves litt dypere ned når du forlater et hjem. Det blir en litt lengre vei å gå for å kjenne på de gamle minnene. Men et nytt hjem åpner for så mye spennende. Spør du meg er det flere fordeler ved å flytte - enn ulemper. Det kommer selvsagt an på situasjonen din. Ting blir straks ti millioner ganger vanskeligere med barn, og jeg er takknemlig for at jeg har kommet meg til 22-tallet uten noen barn. Det er fremdeles god tid til sånt senere. Uten barn, og bare meg selv å tenke på. Utvalget er enormt. Denne gangen ble det deg, og vi skal ha det fint sammen - sånn er det bare!

Bildedryss av meg og min nye venn:

Lekkert bad. Vurderer å fjerne badekar for å få inn en badekardusj.

Kjekk, liten gang

Hovedsoverommet trenger litt justeringer. ;)

Soverom 2 trenger også litt omsorg.

Soverom 3.. samme gjelder her!

Pent kjøkken jeg kan bli glad i.

Gåavstand til Lutvann, der man kan grille, bade og fiske.
Skiløyper her om vinteren.

Kunne tenkt meg en svømmetur...

Stuen er romslig. Forrige eier har mye stæsj. Blir spennende å se stuen i annen kledning. 

Stor veranda med utsikt over hele Oslo og helt til Fornebu. Her bør det innvi(n)es.

Alt i alt er jeg meget fornøyd. Gleder meg stort til å sette mitt preg på leiligheten.

Gamle skatter

Å handle i det jeg så pent våger å kalle vintagebutikker, er noe av det beste jeg vet. Her kan jeg gå i min egen lille verden og snuse på gamle, skjulte skatter. Ved å handle i bruktbutikker føler jeg at jeg gjør miljøet en tjeneste, i tillegg til min egen lommebok. Det er billig å handle brukt. Oftest. Og dersom det er dyre merker du er på utkikk etter i en bruktbutikk, er sjansen ofte stor for å finne et like fint produkt som et nytt, til en fin penge. 

Nå i helgen fant jeg tilfeldigvis en bruktbutikk ikke langt hjemmefra. Etter å ha tittet gjennom alt mulig rart (ja, mye søppel også..) fant jeg noen skatter jeg bare måtte gå til innkjøp av :)

Skal det være en cognac-karaffel?
Jeg falt pladask for denne!
Vintagepris på 50 kroner

Eller en vinkaraffel? Til hele 40 kroner?
Jeg pladasker på nytt.

Kanskje en lekker skål?
40 kroner.

Jeg falt pladask for vinglassa, og mannen likte Braastad cognacglassa.
6 vinglass og 5 cognacglass til 100 kroner.

Denne karaffelen er så lekker, jeg elsker at den er gammel.
Jeg har en vintagevenninne denne bare passer helt perfekt til.
60 kroners vintagepris. 

Jeg er superfornøyd med disse kuppene! I løpet av helgens festligheter fikk jeg mye skryt for både karafler og fine glass. Vintage er morsomt. Vintage gleder både selger og kjøper. Jeg misliker å kaste ting, det er av erfaring alltid noen som vil ha mine gamle filler eller mitt såkalte søppel. Mitt søppel kan være andres gull, og da tenker jeg at det må da være det samme med ditt søppel? 

For et par tre måneder siden skulle jeg flytte fra nord til sør i Norge, og solgte dermed alle møblene mine. Jeg brukte Facebook til markedsføringen, de fleste byer har en kjøp-og-salg-side på fjesboka. Jeg solgte alt fra bestikk til senger. Jeg la ut en kjøkkenpakke med alt jeg hadde av glass, bestikk, gamle kjeler, kluter og plastboller til en veldig grei pris, og et par dager senere banket det på døren. En sjarmerende mann hadde bruk for mine billige kjøkkenredskaper som så enkelt kunne gått i søpla fra min side. Han ble nok glad for kuppet han gjorde, og jeg syns det var fint at noen kom og hentet det og betalte en liten sum. Det føles bra å være bevisst på å gjennomføre gjenbruk, og det vil jeg alltid prøve å opprettholde :)

Nå drilles Get-boksen, det går i opptak fra den foregående uken. Hva skulle man gjort uten opptakfunksjon? Nå kommer en ny uke i vente, jeg er klar for å begynne å jobbe igjen etter mandeloppstyret. 

Måtte det bli en god uke :)

Velkommen til mor

Min mamma ble veldig glad for gaven hun fikk i dag! Ingenting bedre enn en varm velkomst, eller hva? Den tøffe dørmatta er fra Mekk, vi får se hvor lenge den pryder mors inngang.

Heklet mobiletui

Det er morsomt å lage ting. Enda morsommere er det å ta i bruk eller gi bort tingene man lager. Denne hekla jeg en sen fredagskveld, og bruker den daglig for oppbevaring av min S4 :)

Dag 9 - blødningsfare

En ukes tid etter operasjon av mandler øker blødningsfaren. Dette pga. at sårskorpene løsner. 2-4 % av mandeloperasjonsofrene opplever blødninger etter en ukes tid. Jeg er da selvfølgelig en av disse 2-4 %. I dag våknet jeg av at jeg svelget så mye spytt. Trodde jeg.. Etter å ha svelget en god del skjønte jeg at det var blod. Stod over vasken i noen minutter, og blodet fosset på. Etter 5 min med fossblødning stoppet det heldigvis. Blødde ca. 2-4 dl. Grensen for hva et menneske kan tåle uten å merke signifikant endring i blodtrykk er 1,5 l. Da det stoppet å blø hang det fast mye gugge og ugjenkjennelig materie fra halsen min. Jeg turte ikke å ta det bort, i tilfelle det var selve sårskorpa. Mormor henta meg, vi tok taxi til sykehuset for en titt.

ØNH-legen sugde opp masse koagulert blod fra halsen min. Deretter holdt han en neddopa dott inn mot det åpne såret for å bedøve. Så var det på 'an igjen. Inn med flammekasteren. Jeg var usikker på hva legen kom til å gjøre da vi var på vei til sykehuset, men han måtte altså brenne på nytt. Det var faktisk ikke så vondt. Ganske vant til smerte nå. Legen skjønte det var kjipt med tilbakesteg, men det er ikke noe å gjøre med det. Nå, fire timer etter brenningen, gjør det fremdeles ikke mer vondt der de brant enn på den urørte "mandelen". Har spist hele en kjøttkake og en potet, det gikk kjempebra, det var godt å mette magen litt. Det verste med tiden etter en mandeloperasjon er å være sulten hele tiden, men ikke klare å spise. Gleder meg til kvelden kommer, blir spennende å se om jeg får ytterlige smerter eller forlengelse av smerteperioden som følge av dette inngrepet i dag.

Blir mye mandelsnakk her i gården, men jeg hadde blitt veldig fornøyd hadde jeg funnet flere skriverier om nettopp dette i forkant av operasjonen.

Dette er dessverre ikke barnemat, men det blir helt klart mer overkommelig hvis man vet hva man går til :)

Mandeloperasjon

Dette blir en brutal start på bloggingen - men det er beklageligvis min hverdag nå om dagen. En hverdag jeg vil dokumentere, for min og andres del. Før jeg la meg under lighteren googlet jeg som besatt for å finne tips og garderinger i forkant. Ved å skildre min opplevelse kan jeg kanskje gjøre en annens person googling litt enklere ;)

I følge wikipedia er mandlene to store kjertler bak i halsen. De er en del av infeksjonsforsvaret vårt, og beskytter mot plagsomme inntrengere. Dersom mandlene ikke gjør jobben sin, får du gjerne halsbetennelse. Den vanligste grunnen til at folk velger å fjerne mandlene er nettopp dette, halsbetennelser. Jeg har kanskje hatt en eller tre halsbetennelser i mitt liv, jeg fjernet de av andre grunner. Legene jeg har gått til har ikke anbefalt meg å få de fjernet, det var noe jeg selv følte kom til å hjelpe på. Jeg har alltid dotter i ørene. Kan jeg si hadde? Det finner jeg ut når det har gått en stund etter operasjonen, idag er dag 8. Den viktigste grunnen til at jeg ville fjerne mandlene var store krypter der mat samlet seg og ble til illeluktende talg. Uansett hva jeg spiste, samlet det seg. Ettersmaken av maten sitter da til jeg spiser noe nytt, da erstattes det nemlig. Dette høres forhåpentligvis kjipt ut. For meg ble det bare nok! 

Jeg opererte ved Brynklinikken Øre-Nese-Hals i Oslo. Altså privat. Underveis har jeg hver dag tatt Apocillin mot infeksjon - 3 doser, paracet mot smerter - 1 g, 4 doser og tramadol ratiopharm ved ekstra smerter. Fikk også masse stikkpiller, men de har jeg latt ligge i skuffen ;) Jeg gadd ikke å ta Voltaren eller Paralgin Major, brukte tramadol ratiopharm i svelgeform istedet. Anbefaler deg å ha Afipran i bakhånd tilfelle du skulle bli kvalm og må spy. Da er dette vidunderkur. Drakk vann hele tiden, veldig viktig å trosse smertene og holde såra fuktige - hadde jeg for meg. Det er ikke sting i halsen, det er brent igjen der mandlene en gang var. Titter jeg inn i munnen er det snøhvitt bak der.

Dag 1 - operasjonsdagen

Jeg ankom operasjonsstedet på Ulven klokken 13. Fikk et glass med smerte- og kvalmestillende, og ble guidet ned til operasjonssalen. Fikk dren i hånden, poff - borte. 20 minutter senere var jeg ferdig og sov ut rusen. Hadde på forhånd sagt til legene at jeg under forrige narkose (brokkoperasjon) ble svært kvalm - så de gav meg ekstra kvalmestillende. Kunne ikke se for meg å spy etter en mandeloperasjon. Da jeg våknet var jeg redd for å bli kvalm, men jeg følte meg helt grei bortsett fra at jeg var kjempesulten etter å ha fastet hele dagen. Det første jeg skal ha sagt til kjæresten da jeg våknet var at jeg har kjøpt ny leilighet (for det vet ikke han fra før av), og at nettopp i kveld skal jeg se på Top Model! Sånn er det.. ;) Etter to timer på observasjon, som forøvrig var veldig trygg og god, tok vi t-banen hjem. Ganske sliten og sulten. Kom hjem og tok mer smertestillende og fikk servert kyllingnudler. Klarte å spise halve pakken før jeg kondemnerte i sengen. Etter operasjonen hadde jeg vanlig stemme, men den forsvant i løp av kvelden. Drakk små slurper vann hele tiden, og hadde ikke veldig vondt.

Dag 2

Kan ikke snakke. Er veldig flink til å drikke vann. Stod opp i 12-tiden, sulten. Drakk en blåbærsmudie. Spiste masse saftis og isbiter. Man skal jo egentlig ikke dusje etter operasjonen - pga. blødningsfare - men det overså jeg. Jeg MÅ dusje. Jeg hadde isbiter i munnen hele tiden for å forhindre at det ble for varmt på såra. Har vondt og sover mye. Sulten - men orker ikke tanken på å spise. Sliter med å svelge mitt eget spytt og slim. Spiste ikke noe mer idag. Kan hende at jeg hadde klart å spise mer med mer smertestillende, men jeg tok ikke mer smertestillende enn jeg trengte. Sov bra hele natten.

Dag 3

Kan ikke snakke. Drikker vann og tar pillene mine. Tålmodigheten går det bra med. Er ikke psykisk utslitt. Våknet i 13-tiden. Prøver å sove så mye som mulig for å få tiden til å gå. Er så umenneskelig sulten, men orker ikke tanken på å spise. I ren desperasjon ber jeg mannen ta med mc-mat hjem. Jeg får ikke ned pommes frites, men får ned 5 nuggets på en time. Alt må tygges til det maksimale. Får ned en shoko-shake, men blir mye slim etterpå :P Sliter med å svelge spyttet mitt, og det er fryktelig vondt. Det hjelper å tygge tyggis og spise IFA, da går det litt automatikk i djevelskapet. Ha masse tyggis i hus!! :) Sover godt.

Dag 4

Svinesulten og økende smerter idag. Begynner å bli ganske lei nå. Savner jobben, savner å gå ut og savner å prate. Jeg dro på Posten idag, hentefristen var i ferd med å gå ut - så jeg måtte. Dama på Posten spurte så pent om jeg kunne lese hentekoden for henne. Jeg pekte på halsen og rista på hodet. Hun begynte å forklare ytterligere at hun hadde dårlig syn - spesielt når det kom til disse smarttelefonene. Jeg var fremdeles taus. Prøvde å si at jeg ikke har stemme, men... teletubbystemmen min kom ikke ut høyt nok. Følte meg ganske tufs da dama strevde med å finne koden. Heldigvis har jeg holdt meg inne resten av tiden ;) 

Handlet inn til lapskaus - forbanner meg selv over å ikke ha hatt lapskaus i hus siden dag 1!

Lapskaus var så lettspist! FANTASTISK. Må brukte caps lock for å fremheve dette. Potetene var enklest. De gled ned som.. ja. Kjøttet var vanskelig å få ned. Etter en porsjon ble jeg mett og god.  Spiser is og tiden går helt greit.

Dag 5

Spiste lapskauspotet til frokost i 14-tiden. Smertene har økt. Medisinerer fremdeles som vanlig, men har begynt med medisin mot ekstra smerter - tramadol ratiopharm - to ganger om natten nå. Det verste nå om dagen er at ingenting smaker noe. Sjokoladeis smaker vann og isbiter smaker plastikk.

Dag 6

Spiste potet igjen. Fungerer bra. Kan ikke prate. Har veldig vondt. Får ned litt gulrotkake, men smaker nesten ikke noe. Fikk en smudie av mor, men det ble så mye slim etterpå at det nesten ikke var verdt det. Mettet litt, men. Orker ikke tanken på å spise noe med melk i - det blir så mye slim.  Tar mer smertestillende nå. I natt klødde det veldig, jeg har begynt å hoste. Ligger våken og konsentrerer meg om å ikke hoste. Tyder på at det gror, men Gud - så irriterende å ikke få sove når dette er beste kur.

Dag 7

Tomt for potet! Har veldig, veldig vondt.  Er veldig sulten. Spiste grøt. Det gikk ikke så bra. Riskorna var vanskelig å få ned faktisk. Spiste fiskeboller i hvit saus til middag - dette gled ned :) Himmelsk! Jeg spiste hele en potet og tre fiskeboller! Lykke. Fiskebollene gled ned. Drikker fremdeles bare vann. Skal jo ikke drikke kullsyre - og saft smaker bare grass. Klarte å spise ti potetgullflak til kvelds, men et hosteanfall tok kverken på meg. Poppet masse smertestillende og gikk tidlig i seng. Klør hele natten. Drikker vann. Kapitulerte klokken 4. Leste gjennom absolutt hele bloggen til Firlingmamma etter å ha googlet rare ting som "femlinger, firlinger" osv. Liker barn! Klokken 8 om morningen sovnet jeg omsider. Kan hviske.

Dag 8

Våknet i 16-tiden. Er ikke vondt å svelge mitt eget spytt lenger, lykke! Det er derimot vondt å spise. Klokken 17 var det blomkålsuppe. Det gikk ikke. For vondt å spise. Kapitulerte og gikk til sengs. Klokken 20 våknet jeg igjen. Poppet smertestillende og var så sulten at jeg fantaserte om Grandiosa. Jeg spiste et stykke i samme tempo som typen. Og spiste et stykke til på en time. Perfekt. Kjenner at når jeg våkner om morgenen er jeg utslitt av dette mandeloppstyret. Stemmen er på vei tilbake, men hvisker fremdeles - og kan enda ikke gape særlig høyt. Skal egentlig på Nickelback nå på dag 11 - så vi får se da.. 

All in all tips til deg som skal fjerne mandlene: 

• Drikk mye vann
• Spis det du klarer dag 1, dette er den beste dagen
• Spis mye lapskaus - det glir ned
• Tyggis og pastiller hjelper på svelging av eget spytt
• Sov ;)

Skulle ønske jeg kunne gi bøttevis av tips.. Jeg tror grunnen til at det finnes så lite tips og råd der ute er at det nettopp ikke finnes råd og tips.. Dette er vondt og tidkrevende. Det er ikke til å feie bort under en stol.

Siden jeg ikke er spåkone kan jeg ikke skrive for dag 9, så da får jeg håpe denne bloggen ikke var like forbipasserende som jordfeil, kanskje vi blogges igjen :)

Hei!

Det obligatoriske hei-innlegget.

Kan jo fortelle et snev om meg selv, slik at dette ikke blir en anonym affære :)

Jeg heter da Lillian, er noen-og-tyve år, og bor i Oslo. Har akkurat kjøpt en leilighet, og gleder meg til å dele masse bilder fra stedet mitt. 

Jeg har den siste tiden tenkt veldig mye på at jeg har veldig lyst til å begynne å sy baby- og barneklær. Jeg er overinteressert i baby og barn, og gleder meg til jeg får egne barn - når den tid kommer. Godt mulig det blir litt produksjon av klær til egen bruk også. 

Derfor opprettet jeg av denne grunn en blogg der jeg vil dele tekster og bilder av ting jeg lager og erfarer i min hverdag :)